
Hadde vi sagt til oss selv i mars 2018 at “om et år stopper hele verden opp på grunn av et virus”, ville det vært helt absurd. Det var akkurat det som skjedde, verden stoppet opp. En internasjonal krise. Dette gikk utover alle; studenter, barnehagebarn, elever, lærere, reiselivsbransjen, hotellbransjen, helsevesenet og mange mange fler. Skoler stengte ned og det gikk så klart utover oss studenter.
Jeg bor i Sandefjord, 1,5 timer unna Oslo med tog. Det å slippe å stå opp kl. 5 om morgenen, gjorde meg ingenting. Som student er man som oftest pengefattig, og det å slippe å betale 2000kr månedlig for toget gjorde meg heller ingenting. Det sies at denne pandemien har vært hardt på studentene skolemessig, men jeg personlig synes ikke det har vært så hardt. Digital undervisning har fungert utrolig bra spør du meg, man må bare ha selvdisiplin nok til å stå opp om morgenen selvom det å ligge å slumre er mye mer fristende der og da. Noe som er positivt med den digitale undervisningen var om man gikk glipp av en forelesning, var det ikke noe problem. Forelesningene ble lagt ut i etterkant slik at man kunne se på den opptil flere ganger senere.
Når det kommer til jobb har jeg vært heldig. Jeg har aldri vært en av de som har blitt permittert, heldigvis! I motsetning til det har vi har utrolig mye mer å gjøre på jobben. Da pandemien startet, plukket og pakket jeg for farmasiet.no som er et av Norges største apotek på nett. Folk gikk helt bananas med Antibac og munnbind og det som var, så det var mer enn nok å gjøre og lange dager.
Jeg har full forståelse for alle de studentene som synes pandemien har vært tøff. Det er jo veldig individuelt hvordan man har opplevd dette. Studenter har blitt permittert, og noen har kanskje større behov for sosial sammenkomst i hverdagen. Høyskolen er kanskje en av de større sammenkomstene for noen studenter. Det har nok vært mange demotiverte studenter som sitter alene hjemme på, men alle står i samme kamp, man står ikke alene. Det er godt å vite. Det er også stor respekt til alle lærere/forelesere som måtte sette seg inn i digital undervisning så fort som de gjorde og i tillegg legge opp undervisningen digitalt. Det var nok mange i den eldre generasjonen som ikke kunne mye av denne teknologien fra før av.
Hvis vi ser på det store bildet så har denne pandemien bare bidratt til negative situasjoner. Som nevnt over, du står ikke alene, vi er sammen om dette. Ser frem til å kunne planlegge tiden fremover og ikke måtte ta hensyn til pandemien i alle situasjoner.
– Maja Vedvik
Marius Vetaas Thomassen
majavedvik
Kim
majavedvik