Det trengs en it-politikk for plattformer og økosystemer | Computerworld
Bilde: https://static.cw.newsfront.no/sites/default/files/styles/full/public/img/hires_6.jpg

Jeg har sett veldig frem til å starte dette kurset. Digital markedsføring er delt inn i fire bolker; Digital økonomi og forretningsmodeller, Sosial kommunikasjon, E-varehandel og Digital markedsføring. I våres første forelesning 7.januar startet vi med digital økonomi og forretningsmodeller. Det er helt klart at det er mye å ta innover seg, for alt er nytt og spennende.

Forelesningen startet med at Marianne Hagelia foreleste om digital studieteknikk, men hva er egentlig digital studieteknikk? Studieteknikk assosieres med å studere ved å lese, sitte stille og ikke minst pugge (Hagelia 2018, 19). Hvordan studerer man egentlig i dag? Studerer vi uten det digitale? Nei, det gjør vi ikke. Alt er jo digitalt. Hagelia skriver i boken sin at det digitale gjør at læringsprosessen blir annerledes, lettere og det kan gi bedre dybdeforståelse.

Videre snakket hun om samskriving, ved å bruke f.eks. Google Docs. Her kan man skrive på et og samme dokument på samme tid. Hvis man eksempelvis er en gruppe som jobber med en eksamensoppgave, så er dette genialt. Det skaper både motivasjon og mestring, og samarbeidet er veldig viktig for å skape en helhetlig og god tekst. Når man samskriver tenker man også mye mer over det man skriver og deler med de andre – man reflekterer mye mer. Det gir en mer økt bevissthet i det man skriver og man skriver ikke bare “tomme ord og setninger”.

Hun snakket også om flere måter å studere på, altså studieteknikk. Det og bare sitte å lytte i forelesninger gir ikke mer enn 10% læring, det viser ny forskning ifølge Aftenposten (aftenposten.no). Allerede 15 minutter etter forelesningen er ferdig, husker man ikke mer en 10%. Derfor kan man ikke bare ta i bruk denne tradisjonelle undervisningsformen, man må gjøre noe selv også. Det å notere det de sier i forelesningen, for å så finpusse notatene mine etter en forelesning ved å strukturere teksten, gjøre den litt pen og ryddig osv, gjør at vi faktisk husker og lærer 50% mer. Det er effektivt. Noen liker å skrive på datamaskinen mens andre liker bedre å skrive for hånd. Jeg personlig liker skriver på pc, da får jeg det ned på “papiret” mye fortere. Ifølge forskere blir man “smartere” av å skrive for hånd. Ved å skrive for hånd skapes det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen, som gjør at vi rett og slett husker bedre (forskning.no). Et annet tips Marianne ga er at man kan bruke de små øktene mellom aktiviteter om dagen. 10 minutter her og 10 minutter der. Om du sitter å leser konstant i 3 timer, så er det så mye informasjon på en gang at du faktisk lærer mindre enn om du tar små økter med lesing.

Etterhvert som Marianne var ferdig med sin presentasjon, tok Arne Krokan over. Han er våres hoved-foreleser i denne bolken. Han snakket blant annet om plattformer og tillit, noe jeg synes var interessant. Plattformer er mye forskjellige. Det kan være et kjøpesenter og det kan være Instagram, Facebook etc. Etterhvert som teknologien har endret seg, har også plattformer overtatt hvordan vi organiserer arbeid. Vi bruker internett som aldri før. Vi bruker Instagram, LinkedIn, Snapchat og Facebook til å markedsføre bedrifter. Plattformer er også blant annet bookingmotorer, søkemotorer, ratingsystemer, profiler som viser ressurser, betalingsløsninger osv. De digitale plattformene tar over. Verdens mest verdifulle selskaper er i dag digitale plattformer. Disse er blant annet Amazon, Google, Apple, Microsoft, Facebook osv. Finn.no og Vipps er de mest kjente norske digitale plattformene (estudie.no). Som mange tror er ikke digitale plattformer bare teknologi, men det er en forretningsmodell som er godt egnet som et økosystem. Gjennom å fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, skaper digitale plattformer høye verdier (estudie.no).

Tillit er et ord som er mye mer enn hva jeg trodde det betydde. Når Arne spurte også hva vi tenkte på når ordet “tillit” dukket opp, tenkte jeg; å stole på noen. Det er ikke et feil svar. Det handler om blant annet ærlighet og troverdighet. Det jeg aldri har tenkt over før er at de finnes flere ulike typer tillit; kognitiv tillit, affektiv tillit, mistillit og selvtillit. Kognitiv tillit er f.eks. at du stoler på at rørleggeren du har bestilt hjem til deg har den kompetansen som trengs for å fullføre og gjøre jobben riktig.

Tillit - den viktigste enkeltverdien

Affektiv tillit er det emosjonelle, hva du føler. Eksempelvis at du har en god følelse på at rørleggeren vet hva han eller hun gjør. Mistillit og selvtillit sier seg selv. Dersom man ikke har tillit, da er det mulighet for å lage kontrakter. Man ønsker en form for kontroll siden man kanskje ikke kjenner vedkommende, man klarer ikke å stole på vedkommende rett og slett. Hvis man for eksempel ikke har tillit til en nettside, kan man se på eksempelvis nettverkseffekter som rating. Dette kan skape tillit eller mistillit ved å lese om andres opplevelser av nettstedet.

Bilde: https://estudie.no/wp-content/uploads/tillit.gif

Det som også var interessant er at teknologien har endret måten vi koordinerer arbeidet på. Hvordan koordinerte vi arbeidet før teknologien og internettet kom? Jo, før så måtte de samle alle i et møterom og tildele arbeidet der, eller så lagde man lister eller sendte fax. Telefon var også noe man gjorde, men det var mer tungvindt å ringe til hver enkelt i bedriften. Teknologien har forenklet hverdagen i stor grad, noe som er positivt.

Teknologien blir også nesten mer og mer skremmende, eller hva synes du?

Kilder:

Hagelia, Marianne. 2018. Digital studieteknikk. 1.utg.

https://www.aftenposten.no/norge/i/AdVa5/bare-10-prosent-faar-med-seg-stoffet-under-forelesninger

https://www.estudie.no/digital-plattform

https://forskning.no/barn-og-ungdom-hjernen-ntnu/derfor-blir-barn-smartere-av-a-skrive-for-hand/1742792

Link til Arne Krokan sin blogg: https://www.krokan.com/arne/

Comments (2)

  1. Kim

    Reply

    Hei Maja!

    Fint innlegg! Fint at du har med bilder som alltid – det må du bare fortsette med 🙂 Bra at du også har inkludert kilder til alt av faktabaserte ting du har tatt for deg i teksten. Veldig bra at du også har skrevet lenger her – fortsett sånn 🙂 Jeg liker også at du snakker direkte til leseren ved å avslutte innlegget ditt med et spørsmål rettet mot dem.

    Husk at du også kan henvise til kilder ved bruk av hyperlinking på samme måte som du har hyperlinket til Arne og Marianne. En annen ting jeg også vil påpeke er viktigheten av å være nøyaktig (ref. avsnittet ditt om plattformer). Jeg ville rådet deg til å prøve å forklare mer nøyaktig hva en plattform er (gjerne ved å forklare og/eller inkludere kilder som forklarer hva definisjonen på en plattform er) og ikke bare ramse opp eksempler 🙂 Her kunne du også ha vært mer tydelig på skillet mellom en fysisk “plattform” og en digital plattform.

    Godt jobbet! Jeg gleder meg til å lese mer fra deg 😀

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *