Hei!

I dette blogginnlegget skal jeg kort skrive om barrierene ved klimakommunikasjon. Barrierer er ikke til å unngå og må omgås på en eller annen måte. Per Espen Stoknes har utformet 5 ulike barrierer med 5 løsninger som vi skal se nærmere på.

Den fryktelig triste historien om regnskogen

1.barriere – distanse

Ettersom hvor du befinner deg geografisk, vil klimaendringene berører deg i forskjellig grad. Norge opplever ikke klimakrisen på nært hold. Vi har sett hvordan regnskogen kuttes ned og hvordan isen smelter på Arktis, men disse problemene ser ikke vi nordmenn fysisk rundt oss, vi opplever dem ikke. På denne måten får vi en følelse av at det som skjer ikke angår oss og at vi “fraskriver” oss ansvar. Til denne barrieren har vi en løsning – sosiale strategier. Vi kan bruke kraften i sosiale medier og nettverk til å tilegne oss mer informasjon, vi kan skape møteplasser, ha ulike temaer på aktiviteter eller arrangere festivaler med eksempelvis hovedtema “bærekraft”.

Bildet er hentet herfra

Det kan være lurt å tenke lokalt, da det er lettere å engasjere folk når det er noe de kjenner seg igjen i, som for eksempel strandryddeuka. Jo mer sosialt, desto mindre distanse.

2.barriere – dommedag

Når det kommer til klimakrisen, har medier og nyhetsoppslag større fokus på å publisere nyheter som angår trusler fremfor muligheter. Desto mer skremmende artikkelen sees ut å være, desto fler “klikk” for de på artikkelen. Alt handler om “klikk”. Slike nyhetsoppslag viser nødvendigvis ikke det hele bildet, sjeldent aldri. Eksempler kan være atomkrig som blant annet fører til mer frykt enn handling. En løsning på denne barrieren kan være støttende strategier. Man burde har mye større fokus på støttende strategier, enn trusler og utfordringer. Man burde ramme inn budskapet med positive rammer, og ikke KUN fokusere på det som er skremmende. Hva hjelper vel det?

3.barriere – kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans skjer når vi kommuniserer noe, men gjør noe annet. Gapet mellom holdning og handling samstemmer ikke. Et eksempel kan være at man snakket varmt om bærekraftighet, men gjøre ikke så mye for å støtte bærekraftighet på grunn av andre faktorer som er viktigere, f.eks. pris. Det kan være at du står på valg mellom to plagg, det ene plagget er produsert bærekraftig og dyrere, mens det andre ikke har blitt produsert bærekraftig og billigere. Hva velger du? En løsning på dette er å gjøre det enklere for kunden å velge klimavennlig, ved å gi råd, gi veiledning og kommunisere fordelene ved å velge et bærekraftig plagg. Vi kan lage små enkle tiltak som kan gi store utslag.

4.barriere – fornektelse

Ordet sier seg selv – vi la være å tenke på klimasituasjonen, distanserer oss og tar ikke klimakrisen på alvor. Løsningen her er å vise fremdrift og gi tilbakemeldinger ved blant annet historiefortelling. Et eksempel er “korona-historier” hvor vi har reist mye mindre, med både fly, tog og bil. Vi tar i bruk bysykler og el-sparkesykler i storbyer, også kan man lage interne tiltak som eksempelvis slukke lys i rom du ikke befinner deg i, lage konkurranser osv.

5.barriere – vår identitet

Identitet handler om hvem du er og hva du står for. Det kan være at klimasituasjonen strider mot din identitet og av den grunn tar du ikke til deg informasjon angående klimaendringene. Løsningen her er nye indikatorer og signaler. Effektene av tiltakene som gjøres kan hjelpe oss. Hvilke tiltak kan gjøres for å skape nye indikatorer som kan bidra til å gjøre det lettere for en person å endre atferd?

Som avslutning kan jeg tenke meg at det er mange nordmenn som kan kjenne seg igjen i barrierene over, og det er klart at endringer må til. Hva tenker du om disse barrierene og kan du relatere?

Kilder

Notater

Leave a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *